{"id":5792,"date":"2021-02-26T09:29:47","date_gmt":"2021-02-26T08:29:47","guid":{"rendered":"https:\/\/voranews.al\/?p=5792"},"modified":"2021-02-26T09:29:52","modified_gmt":"2021-02-26T08:29:52","slug":"popullsia-ne-pikiate-ne-8-qarqe-te-vendit-shtesat-natyrore-gjate-2020-ishin-negative","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/voranews.al\/?p=5792","title":{"rendered":"Popullsia n\u00eb pikiat\u00eb n\u00eb 8 qarqe t\u00eb vendit, shtesat natyrore gjat\u00eb 2020 ishin negative"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Zhvillimet demografike n\u00eb vend jan\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsuar m\u00eb tej gjat\u00eb vitit 2020, duke lajm\u00ebruar nj\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsim t\u00eb numrit t\u00eb popullsis\u00eb n\u00eb shumic\u00ebn e qarqeve t\u00eb vendit.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tendenca negative \u00ebsht\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsuar nga pandemia Covid-19, ku nga 12 qarqe gjithsej vet\u00ebm n\u00eb kat\u00ebr prej tyre shtesa natyrore e popullsis\u00eb ishte m\u00eb rritje (lindjet m\u00eb t\u00eb larta se vdekjet) nd\u00ebrsa n\u00eb 8 t\u00eb tjera vdekjet ishin m\u00eb t\u00eb larta se lindjet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sipas t\u00eb dh\u00ebnave t\u00eb INSTAT Tirana ishte qarku me shtes\u00ebn m\u00eb t\u00eb lart\u00eb natyrore t\u00eb popullsis\u00eb me 2020, ku numri i lindjeve ishte 2258 persona m\u00eb i lart\u00eb se i vdekjeve. Nd\u00ebrsa n\u00eb krahun tjet\u00ebr Kor\u00e7a ishte qarku q\u00eb sh\u00ebnoi r\u00ebnien m\u00eb t\u00eb madhe t\u00eb shtes\u00ebs natyrore t\u00eb popullsis\u00eb, ku numri i vdekjeve gjat\u00eb vitit 2020 ishte 883 m\u00eb i lart\u00eb se i lindjeve.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Tirana, Dibra, Durr\u00ebsi dhe Kuk\u00ebsi ishin t\u00eb vetmet n\u00eb vend me rritje natyror\u00eb t\u00eb popullsis\u00eb, nd\u00ebrsa Elbasani, Lezha, Berati, Gjirokastra, Shkodra, Vlora, Fieri dhe Kor\u00e7a q\u00eb t\u00eb gjitha sh\u00ebnuan r\u00ebnie natyrore t\u00eb popullsis\u00eb m\u00eb 2020.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Shtesa natyrore e popullsis\u00eb po p\u00ebrkeq\u00ebsohet vit pas viti, por pandemia Covid-19 e p\u00ebrkeq\u00ebsoi edhe m\u00eb tej gjat\u00eb vitit 2020, pasi vdekjet n\u00eb shkall\u00eb vendi u rriten me rreth 26%, teksa lindjet sh\u00ebnuan r\u00ebnie me 1.7%.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Gjat\u00eb vitit 2019, shtesa natyrore ishte vet\u00ebm 6624 persona, kundrejt vet\u00ebm 470 personave m\u00eb 2020. N\u00eb vitin 1990, shtesa natyrore ishte 64 mij\u00eb persona n\u00eb vit, ose gati 137 her\u00eb m\u00eb e lart\u00eb se n\u00eb vitin 2019.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00eb vitin 1990 kishim 82 mij\u00eb lindje kundrejt 28 mij\u00eb lindje n\u00eb vitin 2010, ose gati tre her\u00eb m\u00eb pak se para tre dekadash.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00eb vitin 1990 kishim 18 mij\u00eb vdekje n\u00eb vit, nd\u00ebrsa n\u00eb vitin 2019 jan\u00eb sh\u00ebnuar mbi 27.6 mij\u00eb vdekje n\u00eb vit, kjo p\u00ebr shkak edhe t\u00eb plakjes s\u00eb popullsis\u00eb, duke p\u00ebsuar nj\u00eb rritje me 20% n\u00eb raport me vitin 1990.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Demograf\u00ebt lajm\u00ebrojn\u00eb se r\u00ebnia e numrit t\u00eb lindjeve \u00ebsht\u00eb nj\u00eb element i rreziksh\u00ebm p\u00ebr r\u00ebnien e popullsis\u00eb dhe i parikuperuesh\u00ebm, pasi p\u00ebr r\u00ebnien e popullsis\u00eb p\u00ebr shkak t\u00eb emigracionit edhe mund t\u00eb ket\u00eb shpres\u00eb p\u00ebr rikuperim.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Zhvillimet demografike n\u00eb realitet jan\u00eb shum\u00eb m\u00eb negative se projeksionet e popullsis\u00eb q\u00eb ka publikuar INSTAT p\u00ebr periudh\u00ebn 2019-2023. INSTAT parashikonte q\u00eb shtesa natyrore e popullsis\u00eb t\u00eb ishte mbi 3200 persona n\u00eb vitin 2031, por ende 10 vite larg k\u00ebtij targeti shtesa natyrore ishte vet\u00ebm 470 persona.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00eb vitin 2011, Shqip\u00ebria ishte nj\u00eb vend ku kishte m\u00eb shum\u00eb burra se sa gra. Kjo tashm\u00eb ka ndryshuar n\u00eb vitin 2019, pasi n\u00eb Shqip\u00ebri raporti gjinor q\u00ebndron n\u00eb 99,8 burra p\u00ebr \u00e7do 100 gra.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sipas projeksioneve t\u00eb p\u00ebrdit\u00ebsuara, raporti gjinor pritet t\u00eb thellohet n\u00eb favor t\u00eb grave duke arritur deri n\u00eb 89,1 burra p\u00ebr \u00e7do 100 gra.&nbsp;<strong>Popullsia e Shqip\u00ebris\u00eb do t\u00eb vazhdoj\u00eb procesin e plakjes dhe pritet q\u00eb mosha median\u00eb e saj t\u00eb arrij\u00eb n\u00eb 42,1 vje\u00e7, n\u00eb vitin 2031. Ky proces i plakjes shoq\u00ebrohet me rritjen e shpejt\u00eb t\u00eb koeficientit t\u00eb var\u00ebsis\u00eb t\u00eb te moshuarve nga rreth 20,5 t\u00eb moshuar p\u00ebr 100 persona n\u00eb mosh\u00eb pune n\u00eb vitin 2019, n\u00eb rreth 35,0 t\u00eb moshuar p\u00ebr \u00e7do 100 persona n\u00eb mosh\u00eb pune.&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><a href=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.monitor.al\/images\/2021\/02\/qwa.jpg?ssl=1\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.monitor.al\/images\/2021\/02\/qwa.jpg?resize=635%2C355&amp;ssl=1\" alt=\"\" class=\"wp-image-254841\"\/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong><em>Marr\u00eb nga Monitor.al<\/em><\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Zhvillimet demografike n\u00eb vend jan\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsuar m\u00eb tej gjat\u00eb vitit 2020, duke lajm\u00ebruar nj\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsim t\u00eb numrit t\u00eb popullsis\u00eb n\u00eb shumic\u00ebn e qarqeve t\u00eb vendit. Tendenca negative \u00ebsht\u00eb p\u00ebrkeq\u00ebsuar nga pandemia Covid-19, ku nga 12 qarqe gjithsej vet\u00ebm n\u00eb kat\u00ebr prej tyre shtesa natyrore e popullsis\u00eb ishte m\u00eb rritje (lindjet m\u00eb t\u00eb larta se vdekjet) &hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":5793,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-5792","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/voranews.al\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/42F9397F-5B79-4470-90D5-6BE23AEA546D.jpeg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5792","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5792"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5792\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5794,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5792\/revisions\/5794"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5793"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5792"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5792"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/voranews.al\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5792"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}